Ilha Do Mel

Så var det Ilha Do Mel. Etter en laaaaaang tur fra Foz, via Curitiba, Morretes og Paranagua kom vi endelig til øya som skulle være sååååååå fantastisk ...... og ikke misforstå meg, n'var det og! Er du surfer så er du kommet til Mekka! Strender så langt øyet kan se og kule bølger som kommer inn på skrå sånn at de bryter langs hele stranda. Jeg nøyde meg med å surfe på bilringen ......... fikk jaggu god fart inn og lå som en stranda hval på sandbanken :o) Laila la seg pent til rette på utsiden av der bølgene brøyt .... hu fikk oppleve no aant da vi kom til Rio, men det skal hu få fortelle om sjøl.

Tilbake til selve øya ...... du kommer inn med båt (eller mer en pram spør du meg) til en liten kai på sørsida av øya. Det første som møter deg er strender og atter strender :-) Vi kom i prat med ei dame ombord i båten som hadde bodd på øya i flere år. Hadde x-mannen sin der og tre små jenter (én av dem het Laila :o)). Hun ga oss gode råd om hvor vi kunne bo og hvilke strender som var best. Kjempetrivelig og hjelpsom!

Vel ....... kom i land og ble geleida av Luna (en av døtrene) til et hostel vi kunne innlosjere oss på. Virka som en OK plass og heller ikke så dyrt. Heiv fra oss sekkene, og stakk tilbake til restauranten til x-mannen (ble mye innen samme familie gitt). Fikk oss no mat ... ENDELIG! Svimte jo nesten av der et øyeblikk. Det som var driiiiit, var jo at spaghetti bolognesen så ut som ei mølje! Jaja, litt av'n gikk ned, men tror det er lenge siden vi har spist såååå dårlig mat. Mette ble vi jaffal ikke! På restauranten, eller sjappa er vel rettere ord, traff vi på vår gode venn Jason; kanadier på reis i Sør-Amerika. Veldig trivelig fyr som vi rett og slett havna på fylla med (OK, Erling på fylla) seinere på kvelden. Og her kommer "aberet" med Ilha Do Mel utenom sesongen .....

Det viste seg å være heeeeeeelt dødt om kveldene. Veldig få folk rett og slett. Dersom man skal få litt mer liv, må man enten være der i helgene eller i sommersesongen. Da tar det visst fullstendig av. Nå hadde vi ikke så mye tid, så vi bestemte oss faktisk for å reise neste ettermiddag. Angra ikke på det. MEN, som sagt, det var ei fantastisk fin øy!

oooooooooo ... litt om hostellet. Her fikk vi for første gang bruk for myggnettingen vår. Det krydde jo av insekter, biller, mygg ++ om natta. Snekker-Erling lagde feste i taket og myggnettingen kom opp. La oss for å sove og så kom jaggu onkel Klaus en liten tur på besøk. Våkna midt på natta og fikk ikke puste ...... ser det for meg i sakte film, reiser meg opp i senga og veiver med armene, hiver etter pusten og røsker ned myggnettingen ... HEHE, var ikke så ille, men det var anløp til småpanikk et brøkdel av et sekund hos Mr. Brandvik :o) Myggnettingen var oppe, men klarte ikke å stoppe monstermyggen som stakk Laila.

Så, som sagt, vi pakka sekkene for avreise neste ettermiddag. Stod opp ganske tidlig dagen etter og fikk med oss strandlivet fram til kl. 17 da båten gikk. Klare for ny langtur: Båt inn til Paranagua, buss tilbake til Curitiba og så buss videre til Sao Paulo (jepp, tilbake der vi starta). Buss videre til Angra Dos Reis og til slutt båt ut til Ilha Grande ............... som vi forteller om i neste avsnitt av den spanande forteljinga om Laila og Erling som reise verda rondt!

Resten av bildene finner dere her

Hey då!