Mer fra The Gambia!

Her er vi igjen. Fortsatt i Gambia, og nyter sommer’n sånn at dere aner ikke!! ..... bare et lite stikk i sia der til alle hjemme i vinterkulda :-)

Vi har vært på enda en tur. Denne gangen besøkte vi et lokalt sykehus, en SOS barneby, en batikkfabrikk og til slutt Gambias lokale bryggeri JulBrew. Veldig lærerik og sterk opplevelse!

Begynte som sagt dagen med å besøke et lokalt sykehus, eller klinikk. Her kom det folk med alle slags sykdommer – malaria, polio, HIV ++ I tillegg hadde de en fødeklinikk der det mildt sagt var trangt om plassen. Vi fikk omvisning av en trivelig kar som jeg hele tida trodde var legen på sykehuset. Snakka me’n mens vi gikk rundt og da kun’n avsløre at han ”bare” var sykepleier, som alle andre ansatte der. Dersom noen trengte en lege, måtte de reise til hovedstaden Banjul. Syns jeg ser nordmenn på legevakten i Stavanger med litt snørrete nese som får beskjed om å reise til Oslo for å treffe legen :-) Hadde blitt mye skrik og skrål da gitt! Oohhh! Da vi kom inn på fødestua stod det en pleierske å vaska ei nyfødt jente. Snakk om å komme midt oppi det! Det som er det gærneste av alt er at vi fikk lov til å komme inn å se på alle som var syke. Var en ekkel følelse da vi gikk rundt. Følte vi gikk der å glana på all elendigheten de måtte gjennom. Trøsten oppi alt er at de VIL vi skal komme for å se på forholdene, og kanskje forstå alvoret og gi en donasjon ................ som bringer oss inn på de rasshø...... av noen nordmenn som var med på turen. Vi får lov til å komme inn. Vi kan ta bilder av alt fra syke til fødende mødre, og så presterer noen - som jeg ikke finner ord for å beskrive - å donere 25 Dalasis, noe som tilsvarer ca. 6 kroner .... JA, 6 KRONER!!!! Æææære muuuuli! Skamma meg på deres vegne. 2 min. etterpå stikker de kameraet sitt 5 cm fra ansiktet på en nyfødt unge! NEI, sånn går bare ikke an!!!!

Vi roa oss litt ned da vi kom til SOS barnebyen. Makan til glede tror jeg ikke du finner noen som helst aan plass. I barnebyen bor det unger i alderen 0 til 20. Litt nyanse der med at guttene flytter til en ungdomsby når de er 14, mens jentene kan bli boende til de er rundt 20. Uansett hva som skjer så kan ungene alltid komme tilbake for å få litt hjelp eller bare et godt råd. SOS er absolutt noe man trygt kan gi pengene sine til. Det funker! Inne i landsbyen fikk vi hilse på massevis av unger som smilte fra øre til øre. Laila mener jo jeg har en eller aan lukt jeg skiller ut som gjør at jeg tiltrekker meg unger, og jeg begynner å lure på om det er no’ i det :-) Tror nok heller forklaringen er at det bare er å gi de litt oppmerksomhet og gjøre litt barnslige ting :-) Fikk uansett en skokk hengende rundt meg ..... artig det! Kom ei dame bort til Laila og fortalte at hu hadde kikka på meg med alle ungene hengende rundt, og lurt på om de var sånn med alle. Etterpå hadd’a sendt mannen sin bort for å sjekke ut teorien sin, men neida! Ingen hoppa på han :-D Må visst være den dærre lukta .... hehe!

Neste stopp var en batikkfabrikk. Batikk trodde jo vi var fletting av kurver og møbler å sånn, men neida! Det var jo hvordan de lager motiver på duker, laken, putetrekk etc. etc. Litt overraska der :-) Fikk se hvordan de brukte voks til å markere områder der ulike farger skulle feste seg, og hvordan det ferdige motivet ble. Veldig flott! Etterpå var det jo selvfølgelig rom for å kjøpe litt. BOMBE!

Siste stopp var på det lokale gambiske bryggeriet JulBrew. Artig å se hvordan ølet faktisk blir til. Bodde jo ikke så langt unna Ringnes på Grünerløkka, men det nærmeste vi kom å få se no’ der var vel å stirre på murveggene til bryggeriet mens vi stabba oss hjem fra SATS på Ila ..... og DET var jo tross alt ganske ofte! Besøket hos JulBrew ble selvfølgelig avslutta med smaksprøver. Kunne faktisk drikke opptil flere flasker, men HERRE ..... vi tar’n ikke helt ut lissom ;-)

Gambia er fortsatt strålende! Vi er utrolig glade for at vi fikk med oss sykehus- og SOS-besøk! Opplevelse for livet!

Sjekk ut alle bildene fra Gambia her!

Erling og Laila